Uttalelser fra årsmøtet 2013

 

 

 


Uttalelse 1
Forslagsstiller: NAF avd. 6 Vest

Bergensbanen – viktig for verdiskapning og sysselsetting

Bergensbanen er landets mest trafikkerte fjerntogstrekning for både gods og personer, og den er en betydelig turistbane. Bergensbanen står for mellom 50 – 60% av godstransporten mellom landets to største byer.  Persontrafikken har en markedsandel på over 20% mellom de to byene, en andel som raskt kan øke. I NSBs nye rutetider for desember 2012 fortsetter reisetiden mellom Oslo og Bergen å øke.  Dette er uholdbart og viser med all tydelighet behovet for raskt å utvikle Bergensbanen.
Norsk Arbeidsmandsforbund avdeling 6 Vest støtter i likhet med LO/NHO, kommunene og fylkeskommunene langs Bergensbanen opp om alternativet, beskrevet som ”Alternativ B” i høyhastighetsutredningen, som vil redusere reisetiden mellom Oslo – Bergen med 20%, til 4 timer og 15. minutter.
Hovedtiltakene i dette alternativet er bygging av Ringeriksbanen, ny tunell og dobbeltspor Bergen – Arna, opprustning av Vossebanen, flere og lengre krysningsspor og en generell opprustning av eksisterende Bergensbanen.  Konklusjonen er at dette alternativet vil gi mest igjen for innvesteringene,  ifølge utredningen.

Det er tre forhold som tilsier at Bergensbanen bør få en tydelig prioritet i den kommende NTP:
  
  • Ringeriksbanen kan åpne helt nye boområder for en hardt presset hovedstad, med en halvtimes togtur fra Oslo. Rambøll har på oppdrag av Ringerikskommunene Ringerike, Jevnaker og Hole presentert en fortettingsplan, hvor man på kort tid kan øke befolkningen med ca. 18 000 mennesker i disse kommunenes tettsteder.

 

  • I følge Transportøkonomisk institutt (2010) kan en opprustning av Bergensbanen gi mer enn 900 000 passasjerer, mer enn dobling av dagens passasjerantall. I tillegg kan store godsmengder flyttes fra vei til bane.


 

  • Mellom Oslo og Bergen finner vi noen av landets største reiselivsdestinasjoner, med Hallingdal, Voss og Flåm. En opprustning av Bergensbanen vil gi enorme vekstmuligheter.




Uttalelse 2
Forslagstiller: Unionen Fagforening

VALGET 2013 – ET VEIVALG.
Siden 2005 har AP, SV og SP styrt Norge. Ikke alle vedtak fattet i perioden av Regjeringen har hatt støtte i fagbevegelsen, men i de fleste saker har vi hatt en regjering som har jobbet med oss. LO i Bergen og Omland mener at Norge har gått i riktig retning under rødgrønn styring. Liberalisering av arbeidsmiljøloven ble stanset i 2005, og i ettertid har man stått skulder ved skulder for å bekjempe sosial dumping og utkonkurrering av norsk arbeidskraft. To handlingsplaner er i dette arbeidet gjennomført og den tredje er varslet.

Videre vil vi også trekke frem:
  • Arbeiderrettigheter har blitt styrket, ikke svekket.
  • Vi har fått 330.000 flere arbeidsplasser siden 2005, 2/3 av dem i privat sektor.
  • Full barnehagedekning.
  • Ambisiøse mål med full sykehjems dekning innen 2015, hvor de er over halvveis.
  • Økt ramme i Nasjonal transportplan og til dels over finansiering av den.
  • Arbeidsledighet lavest i Europa, mens krisen har rammet de fleste land rundt oss.


Vi frykter valget vil være et veiskille. Fra politikk basert på fellesskap til en som kun setter individet i fokus, med en frihet som ikke går lenger enn lommeboken.

LO i Bergen og Omland oppfordrer derfor våre medlemmer til å ta i bruk stemmeretten. Dette er ikke tiden for gambling, skattelette og dårligere arbeiderrettigheter.

Norge går i ønsket retning. Gå til valg for styrking av norske arbeidsplasser, stem rødgrønt



Uttalelse 3
Forslagsstiller: Rørleggersvendenes forening


Likebehandling for alle!

Fiskeforedlingsbedriften Sekkingstad AS fra Sotra har etter 80 års drift omstrukturert driften med den hensikt å unngå de nye reglene som følger av vikarbyrådirektivet om likebehandling av innleid arbeidskraft. Selskapet har lagt ned egen produksjon og overført denne til et polsk selskap som skal videreføre produksjonen i Norge, i de samme lokalene som før, men med polske lønns- og arbeidsvilkår. Unntaket er at de ca 20 norske ansatte opprettholder sin norske lønn i det polske selskapet. De 40 østeuropeerne tjener rundt 100 kroner per time.

Innføring av likebehandlingsprinsippet skulle sikre innleide utenlandske arbeidstakere de samme vilkårene som norske ansatte har. Meningen var ikke at EU-borgere skulle behandles som annenrangs arbeidere.

Det polske firmaet som nå står for produksjonen er underleverandør og er etter bedriftens syn ikke omfattet av vikarbyrådirektivets bestemmelser om likebehandling av faste og midlertidige ansatte. Det er ikke riktig. En utenlandsk underentreprenør som tar oppdrag i Norge, skal ha en tilsvarende produksjon i sitt hjemland som den de har ute. Det polske selskapet som opererer på Sotra har kun et administrasjonskontor i Polen, ingen fiskeforedling.

Årsmøtet til LO i Bergen og Omland mener dette er en klar omgåelse av Arbeidsmiljølovens bestemmelser om likebehandling som ble iverksatt fra januar. Det er trist at aktører som har vært med å bygge opp fiskeindustrien i Hordaland til å bli den største i landet, på denne måten bedriver sosial dumping. Bedriftens hensyn er kun å øke et allerede godt overskudd. Vi støtter NNN i deres arbeid for å få norske lønns- og arbeidsvilkår for alle de ansatte hos Sekkingstad AS. Det må legges press på dagligvarekjedene Rema, ICA og Safari i Hordaland, som selger Sekkingstad-produktet Enghav, og med Barne-TV konseptet Vennebyen som Sekkingstad AS samarbeider med.

Byggebransjen og industrien er områder som har lang erfaring med å allmenngjøre tariffavtalene sine. Det er et effektivt virkemiddel mot sosial dumping. Det kan også være en løsning for fiskeforedlingsbransjen. Det er imidlertid i dag for vanskelig å få allmengjort tariffavtaler. Kravene til dokumentasjon er for store. LO i Bergen og Omlands krav til regjeringen er derfor at det foretas en endring i reglene for allmenngjøring. Det burde for eksempel holde lenge med eksempelet fra Sotra for å avgjøre allmenngjøring av NNNs tariffavtale for dette området.





Uttalelse 4
Forslagsstiller: Styret i LO i Bergen og Omland

Alt henger sammen med alt,
også i boligpolitikken

Tilgang til boligmarkedet er en nødvendighet som det blir stadig vanskeligere for mange å oppnå. Prisene på bolig har gjennomsnittlig steget over 100% de siste 10 årene i motsetning til økningen i den disponible realinntekten som har vært 50%. Dette har ført til at det blir stadig høyere gjeldsgrad for boligeiere i Norge. De som faller utenfor muligheten til å eie egen bolig, er henvist til en tilværelse i et uregulert leiemarked hvor prisene stiger i takt med at standarden synker. 

At boligprisene stiger med opptil 10% i året er ikke nødvendigvis et tegn på suksess. Det er derimot et symptom på at det er for lite boliger i forhold til et stadig økende behov. Det er et symptom på spekulasjon i et låneobjekt som tilsynelatende bare øker i verdi. Det er også et symptom på skattesubsidiering av boligmarkedet.

Økende boligpriser er mest problematisk i de store byene og fører også til større forskjeller i bovilkår enn i omegnen. 

For å komme dette til livs mener LO i Bergen og Omegn at det må legges til rette for bygging av flere boliger. Dette ansvaret kan ikke legges på lokalpolitikerne alene, her behøves også nasjonalpolitiske retningslinjer. Beskatning av bolig må innordnes slik at den ikke bidrar til prisøkningen. Bergen og omegnskommunene må være offensive i sin arealplanlegging slik at vi får en helhetlig og jevn utbyggingstakt. 

Bergen tomteselskap må i større grad brukes som virkemiddel for å aktivt kjøpe og tilrettelegge tomteland for utbyggere. 

Det må stilles krav til utbyggerne, slik at vedtatte prosjekter blir realisert innen rimelig tid. For å realisere boligpotensialet i omegnen må infrastrukturen forsterkes og bygges ut. Det må bli et godt alternativ å bo utenfor byen. Dette forutsetter et godt kollektivtilbud og fortetting langs dette.

Vi må senke temperaturen i utleiemarkedet og sørge for et godt tilbud til dem som ikke har råd til, eller ikke ønsker å eie egen bolig. Antall nye studentboliger må økes. Kommunen og boligbyggelagene må få et ansvar for bygging og drift av utleieboliger.

 LO i Bergen og Omland mener derfor at:
  • Skattepolitikken må endres, slik at den ikke bidrar til prisgaloppen på boligmarkedet.
  • Det må fokuseres på en helhetlig arealplanlegging som sikrer jevn og god utbyggingstakt av boliger.
  • Bergen tomteselskaps rolle som tomteutvikler må styrkes
  • Gode løsninger for kollektivtransort må styrkes og utvikles i hele regionen.
  • Det må bygges flere studenboliger, for å avlaste utleiemarkedet.
  • Kommunen må ta et større ansvar for å bygg og drive utleieboliger.


Uttalelse 5 

Forslagsstiller: Unionen Fagforening

HMS og språk må ha fokus!

LO i Bergen og Omland er bekymret for utviklingen hvor brudd på HMS-bestemmelsene i stadig større grad er blitt en viktig konkurransefaktor. Økt profitt er viktigere enn arbeidstakers helse, sikkerhet og arbeidsmiljøet. Det rapporteres om urovekkende tilstander i privatmarkedet fra regionale verneombud hvor arbeidstakere løper fra arbeidsplassen når det kommer tilsyn. Et klart tegn på at det er kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Videre er det en enorm bruk av innleid utenlandsk arbeidskraft hvor språkkunnskapene kan utgjøre en betydelig risiko. Dette er også slått fast i Arbeidstilsynets rapporter. Språk er en vesentlig faktor hva gjelder arbeidsmiljøet og sikkerheten. Unionen krever at Departementet utarbeider klar instruks til Arbeidstilsynet om å starte med tilsyn opp mot gjeldende regelverk i arbeidsmiljøforskriftene, spesielt:

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 1-1 formål
Forskrift om utførelse av arbeid § 22-4 Krav til muntlige anvisninger

Ved mange arbeidsplasser utføres det i dag arbeid i strid med ovennevnte gjeldende regler. Arbeidstilsynet har en passiv rolle, som vi ikke aksepterer at skal fortsette! Å sikre etterlevelse av regelverk om sikkerhet og språk er helt avgjørende for å hindre sosial dumping og sikre ett anstendig og trygt arbeidsliv.

Av den grunn må språk ha en vesentlig plass i den varslede handlingsplan 3 mot sosial dumping.


Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
§ 1-1.  Formål
       Formålet med forskriften er at arbeid organiseres og tilrettelegges slik at arbeidstakere sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø beskyttet mot fysiske eller psykiske belastninger ved at
-
kartlegging, risikovurdering og iverksetting av tiltak gjennomføres før aktiviteten igangsettes,
-
arbeidstakerne og deres representanter sikres medvirkning,
-
arbeidstakerne og deres representanter gis nødvendig informasjon og opplæring.

Forskrift om utførelse av arbeid

§ 22-4.  Krav til muntlige anvisninger
       Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne har gode kunnskaper i det språk som brukes, slik at de er i stand til å uttale og forstå den talte beskjeden på en korrekt måte og dermed forholde seg på en måte som er hensiktsmessig for å forebygge situasjoner som kan føre til fare for skade på liv eller helse.
       Arbeidsgiver kan bare benytte arbeidstakere som kan forstå de anvisninger som blir gitt, når sikker utførelse av arbeidet krever muntlige anvisninger.