Havnekonflikten

LO i Bergen og Omland gir sin støtte til Norsk Transportarbeiderforbunds krav om tariffavtale i Risavika Terminal. Norsk Transportarbeiderforbund har iverksatt en boikottaksjon for å få opprettet tariffavtale ved Risavika Terminal.

Den fortrinnsretten som Norsk Transportarbeiderforbund har til tariffavtale i havner er stadfestet i ILO-konvensjon nr. 137. ILO-konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1974. Den norske staten har overlatt til partene i arbeidslivet å gjennomføre konvensjonen. NHO Logistikk og Transport har benektet at konvensjonen gjelder norske havner, men har tapt i den faste tvistenemda, i arbeidsretten og i tingretten. Likevel nekter arbeidsgiverne å inngå tariffavtale med Norsk Transportarbeiderforbund.

LO i Bergen og Omland støtter havnearbeidernes kamp for tariffavtale ved Risavika Terminal og bevilger kr 5 000 til havnearbeiderne.

Regjeringen angriper faglige rettigheter.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2014 som Høyre/FRP regjeringen la frem i høst foreslo de å gå til angrep på rettigheter som arbeidstakere har. Med hjelp av Venstre og KRF fikk regjeringen flertall for disse angrepene.

Et av angrepene er svekkelse av de rettigheter arbeidstakere har når de uforskyldt står uten arbeid hvis bedriften de jobber i går konkurs.) forbindelse med konkurser har vi hatt en lønnsgarantiordning som sikret ansatte lønn som tilsvarer de antall måneder de har oppsigelsestid i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Det regjeringen nå har vedtatt er at en kun vil få lønn i en måned fra den dagen bedriften går konkurs.

Her er det eldre arbeidstakere som blir rammet hardest da det er de som vil få størst problemer med å få seg nytt arbeid. Dette angrepet på arbeidstakere sine rettigheter hørte vi ikke noe om fra disse partiene i valgkampen. Sammen med KRF og Venstre viser Regjeringen at arbeidstakers rettigheter kan ofres for å få penger til skattelette som begunstiger de rikeste her i landet.

Årsmøtet til LO i Bergen og Omland mener at Høyre/FRP-regjeringen må omgjøre dette usosiale vedtaket som rammer arbeidstakere hardt i en vanskelig situasjon, ved revidert statsbudsjett!

LO-BERGEN - FAGLIGPOLITISK SAMARBEID

LO i Bergen og Omland (LOBO) skal bidra til at man i kommende kommune- og fylkestingsvalg får til et skifte av det det politiske styret. For å nå denne målsetningen er det avgjørende at LOBO er en premissleverandør hva gjelder synliggjøring av de faglige- og politiske forskjellene mellom de politiske blokkene, samt løfter frem de viktige sakene for fagbevegelsen i forbindelse med programarbeidet og utforming av valgkampstrategi.

For å oppnå skifte av den politiske styringen i kommunen og fylket er det helt avgjørende at LOBO styrker og videreutvikler det formelle faglig politiske samarbeidet, samt aktivt bidrar til å bygge gode allianser med øvrige partier på venstresiden, miljøorganisasjonene og organisasjoner som bygger på vårt felles verdigrunnlag.

HELSE MILJØ OG SIKKERHET

LO i Bergen og Omland krever at arbeidsinnvandrere gis rett og tilgang til grunnleggende norskopplæring, og opplæring i sikkerhetskunnskap og arbeidskultur.

Alle bedrifter må bidra til å styrke verneombudets rolle, og sikre gjennomføring av bransjens 40t verneombudskurs.

HMS arbeidet er for lite prioritert i bygningsbransjen.

Sikker Jobb Analyse – SJA – blir innført i stadig flere bedrifter. Tanken bak SJA er at den enkelte skal vurdere arbeidsoperasjonen i forkant for å avdekke evt. faremomenter og deretter kunne gjøre nødvendige sikringstiltak. Intensjonen er veldig bra, men realiteten i mange bedrifter er dessverre at man gjennom SJA prøver å frita seg fra den kollektive sikringen. I stedetfor at hovedentreprenøren bygger stillas som kan benyttes av flere faggrupper utfører dens ansatte arbeidsoppgavene iført sikringssele. Ikke bare er dette lite produktivt, men det utgjør også en betydelig ansvarsforskyvning fra bedrift til den enkelte arbeidstaker.

Det psykososiale arbeidsmiljøet er utfordret grunnet stor arbeidsinnvandring. Mistrivsel på arbeidsplassen grunnet manglende mulighet for sosial dialog i pauser og i brakken går utover arbeidstakers trivsel, fokus og produktivitet. Manglende fokus på de grupper som representerer mindretallet  i brakken er en stor utfordring. Dersom man ikke tar tak i denne utfordringen vil det svekke statusen til bransjen, rekrutteringen og det vil kunne oppstå fiendtlige holdninger som videre fører til konflikt på arbeidsplassen.

STOPP RASERINGEN AV BARN- OG FAMILIESENTRENE!

Barn- og familiesentrene er frivillig hjelpetiltak i barnevernet for gravide, enslige foreldre og par med barn 0–5 år i risikogrupper. Bufetat vil nå legge ned mange av disse institusjonene som er ment å beskytte de aller minste og mest sårbare i samfunnet.

I Tildelingsbrev fra Barne- og likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD) til Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) står det at Barn- ungdoms og familieetaten (Bufetat)skal bistå kommunene med fordeling av eksisterende heldøgns plasser i sentre for foreldre og barn. Tildelingsbrevet viser også til rapporten «Barndommen kommer ikke i reprise» fra BLD 2013 og tiltak nummer ti i rapporten. Der heter det at «Regjeringen vil utrede ulike måter å sikre tilbudet på, herunder å lovfeste tilbudet». I tildelingsbrevet har BLD bevilget 1,5 mill. kroner til denne utredning.

BLD og Bufdir har fra tidligere bestilt en utredning med forslag til tiltak relatert til utsatte foreldre med sped- og småbarn i alderen 0-3 år.  Førsteamanuensis ved NTNU Øyvind Kvello utførte arbeidet og leverte i 2013 rapporten «Et samlet tilbud til utsatte foreldre med sped- og småbarn i alderen 0-3 år».  Bufetat region vest driver i dag barn- og familiesentre som i hovedsak følger anbefalingene i rapporten.  Bufdir på sin side formidlet tidligere i år at rapporten skulle legges til grunn for arbeidet med de minste. Dette fremgår også av disponeringsbrevet (2014) til regionene fra Bufdir. Det synes som om Bufetat region vest har lagt denne rapporten fra Kvello til side.  Det de nå foreslår som tilbud ved sentrene er svært langt unna forslagene i rapporten. Budsjettet til sentrene skal kuttes med 27 millioner, fra 38 millioner til 11 millioner. Sentrene i Sogn og Fjordane, Haugesund og Stavanger legges ned. I Bergen halveres antall plasser. Kuttene medfører totalt at 75 til 85 små barn hvert år ikke vil få nødvendig oppfølging og dermed muligheter til en bedre start i livet.

Kommunene ønsker disse tjenestene. Det har vært en rekke samarbeidsmøter mellom kommunen og Bufetat region vest de siste årene. Signalene fra kommune er entydige: Kommunene ser det som viktig at Bufetat både opprettholder og videreutvikler sentre for foreldre og barn.

Samlet sett er kuttene en rasering av tilbudet til de minste barna som barnevernet er satt til å beskytte og hjelpe, og en rasering av en spesialisert fagkompetanse!

Bufetat er satt til å utrede hvordan tilbudet kan sikres, for eksempel ved lovfesting. Bufetat i region vest svarer ved å legge ned det meste av tilbudet. 

LO i Bergen og omland protesterer mot raseringen og krever at Bufetat opprettholder tilbudet til disse barna og deres familier. 

Sexkjøpsloven fungerer og må følges opp med gode hjelpetiltak.

 Sexkjøpsloven er effektiv, førebyggjande mot brotsverk og eit våpen mot menneskehandel. Dette er dei klare konklusjonane til Stockholmspolitiet, som no har handheva forbodet mot sexkjøp i Sverige i 13 år.  Regjeringen har programfesta å oppheve sexkjøpsloven. Det advarer LO sterkt imot.

 En del trur at fordi ein framleis har kvinner i prostitusjon i Noreg, fungerer ikkje lova. Men det er ikke en logisk konklusjon, og vi tror situasjonen ville vært mye være uten lova jamfør situasjonen i mange land uten et lovverk som er som det svenske og norske. Regjeringen har programfesta å fjerne lova og LO er redd for at dette kan få svært negative konsekven - at en over dagen vil sjå betydeleg fleire kvinner på gata, og fleire vil komme hit via kriminelle menneskehandelnettverk. Noreg, med si rikdom, vil uansett vere ein magnet for dei som vil tene penger på kriminell verksemd.

 Internasjonalt ser organisasjonar, fagfolk og "prostitution survivors" – kvinner som har komme ut av  prostitusjon - til Noreg og den nordiske modellen. Det vil vere eit internasjonalt tilbakeslag og eit totalt nederlag for kampen mot prostitusjon om vi fjernar lova i Norge, og ein gigantisk seier for den globale sexindustrien.

 LO meiner det ikkje er grunnlag for å seie at prostitusjonen vert meir skjult med lova, eller at den har ført til eit meir brutalt sexmarked. Prostitusjonen kan aldri gå meir under jorda enn at den prostituerte og den potensielle kunden får kjennskap til kvarandre. Viss dei får tak i kvarandre, får også politiet enkelt kjennskap til verksemda. For det andre er det å vere prostituert noko av det farlegaste ei kvinne uansett utset seg for, og det uansett om denne marknaden er liberalisert eller forboden. Prostituerte blir i veldig stor grad krenka, utnytta og utsette for vold.  

 Prostitusjon er vold og overgrep mot kvinner. Kun i ei verd der det er utenkeleg at kvinner kan verte kjøpt for pengar kan det oppstå ekte likeverd og frigjøring. Derfor er det veldig bra at haldningar mellom unge til å kjøpe sex har endra seg, og det er spesielt gledelig at dette gjeld unge menn. Eit fleirtal (65%) i den norske befolkninga støtter også lova.  Lova i seg sjølv er vårt beste verkemiddel til å endre haldningar og normar i samfunnet.  

«Eit lovforbod må verte kombinert med andre tiltak», det var det stor enighet om før vi fekk gjennom lova i regjering og storting. Det er gjort en del og det ble satt av 10

millionar til ulike prosjekt, og i tillegg eigne midlar til prosjekt retta inn mot menneskehandel. Noko av det beste som har skjedd den siste tida er at vi har fått fleire miljø som jobbar med denne problematikken på ulikt vis. ProSenteret, ROSA-prosjektet, Nadheim med fleire, har alle bygd seg opp kompetanse som det er viktig å bygge vidare på, men vi treng meir kompetanse, og meir stabil og forutsigbar organisering av verkemiddel inn mot dette feltet. Spesielt må vi styrke arbeidet med å få kvinner ut av prostitusjon. 

Til tross for at det virker som om det er tverrpolitisk enighet om gode helse- og sosialfaglig tilbud for personer med prostitusjonserfaring er det årlig kutt i tilbudene. Sex-kjøpsloven er under evaluering. LO håper evalueringen sammen med hjelpetiltakenes erfaringer bidrar til diskusjonen om hvordan hjelpetiltakene og håndhevelsen av loven skal fungere best mulig. 

Permitteringsinstituttet må styrkes for å sikre faste ansettelser !

Regjeringen har økt bedriftenes lønnsplikt under permittering fra 10 til 20 dager. De har også redusert tiden man kan være permittert fra 30 til 26 uker. Dette er en effektiv måte å sørge for at permitteringsinstituttet ikke vil bli brukt, og det vil tvinge bedriftene til å nedbemanne permanent når ordretilgangen avtar eller det er ventetid på oppstart av nye prosjekt.

Arbeidslivet har lange tradisjoner for å permittere arbeidstakere når bedriftene har lite arbeid. Reglene for permittering er det partene i arbeidslivet som blir enig om i Hovedavtalene, og staten følger opp med regler for dagpenger under permittering. Denne ordningen har bidradd til å beholde viktig kompetanse i bedriftene. Spesielt for den kompetanseavhengige industrien på Vestlandet har permitteringsinstituttet alltid vært viktig.

Når staten ikke følger opp med betingelser for dagpenger som næringslivet kan leve med, vil det etter LO i Bergen og Omlands mening resultere i nedbemanning. Nedbemanningen vil resultere i økt bruk av midlertidig ansatte og på den måten økt bruk av bemanningsbyråer. Vi vet at kun en liten andel av bemanningsbransjen er medlem i arbeidsgiverorganisasjoner og veldig få har tariffavtale eller organiserte arbeidstaker. Erfaring viser at en slik organisering av arbeidslivet betyr en økning av sosial dumping og annen økonomisk kriminalitet.

LO i Bergen og Omland ser en klar sammenheng mellom de grep Regjeringen gjør ved økning av arbeidsgiverperioden og de uttalte målene om et mer fleksibelt arbeidsliv. En slik fleksibilitet vil bidra til et arbeidsliv hvor arbeidsgiver- og arbeidstakerforeningene, og dermed trepartssamarbeidet, vil svekkes. Dette samarbeidet er en garanti for gode lønns- og arbeidsforhold og god produktivitet i næringslivet.

En svekkelse av permitteringsinstituttet, i kombinasjon med en praktisering av dagpengeutbetalinger fra NAV til ansatte i bemanningsbyråer i klar konflikt til Arbeidsmiljøloven, er en konkurransevridning vi ikke har sett i norsk arbeidsliv tidligere. Arbeidstakere blir drevet inn i bemanningsbransjen som ikke følger spillereglene i arbeidslivet.

LO i Bergen og Omland er uenig med statssekretær Hauge i arbeids- og sosialdepartementet, som uttaler til ANB at ansatte i bemanningsbyråer har rett til dagpenger i perioder uten arbeid. Ansatte i bemanningsbyrå skal være fast ansatt, og fast ansatte som bedriften ikke har arbeid til, har rett til dagpenger når de blir permittert eller mister jobben grunnet nedbemanning. På den måten må bemanningsbyråene betale lønn til sine ansatte som er permittert i 20 dager, eller i oppsigelsestiden ved nedbemanning, før dagpenger kan utbetales. Disse lovene er lik for hele næringslivet, det er ingen egen lov for bemanningsbyråer i Norge. En oppfatning om at ansatte i bemanningsbyråer ikke trenger å være fast ansatt med de retter og plikter som ligger i lovverket er i ferd med å bre seg langt inn i departementet og i NAV. Det er en bekymringsfull utvikling.

LO i Bergen og Omland krever at ansatte i bemanningsforetak blir sikret økonomisk og sosial forutsigbarhet ved å få dagpenger ved permittering, lønn mellom oppdrag og sykepenger – altså de samme økonomiske forpliktelsene som de øvrige bransjene.

Bruk av permitteringer er et viktig virkemiddel som Regjeringen har en plikt til å legge til rette for. LO i Bergen og Omland ønsker arbeidsplasser bemannet av faste ansatte, med gode lønns- og arbeidsforhold og med mulighet for å kunne organisere seg og å tegne tariffavtale. Et slikt arbeidsliv vil være en umulighet med Regjeringens nye fleksibiliseringspolitikk.